Selvtillit, og mangelen på nevnte.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har opprettet en ny blogg. Det er nok skrivekløen. Eller, muligheten til å få ned tanker på "ark".
For det er mange tanker. Hovedsakelig på hvordan man skal ha det godt med seg selv. Og alle rundt meg som jeg ser sliter med akkurat dette. Jeg har tenkt på dette noen år allerede, og jeg har kommet frem til min egen lille konklusjon:
Jeg skylder på samfunnet i dag. Det er så mye stress. Det er tusen krav, forpliktelser, rammer. Man skal virke vellykket, man skal være pen, veltrent og ikke minst flink. Driver man med idrett skal man satse høyt. Det er ikke nok at det er moro. Man må være best. Og mister man lysten selv er det garantert noen andre som presser deg videre. Enten du vil eller ikke.

Det er merkelig. For jeg kjenner så mange som er så utrolig flotte mennesker, men som jeg vet sliter. Som har depresjoner, angst eller bare dårlig selvtillit. De 2 første kan jeg ikke gjøre så mye med. Men det med selvtillit. Jeg har slitt med det selv, og jeg vet man kan forandre den. Selv om man ofte må ofre noe. Man må kanskje kvitte seg med dårlige venner, men hovedsakelig må man jobbe med seg selv. Innse de gode kvalitetene man har. Stole på seg selv. Det er vanskelig. Dritvanskelig. Men det går. Og om et menneske til skjønner det, skal jeg være ganske fornøyd med hva jeg har oppnådd her i livet.