Å gå i Trondheim

Det sykler en mann forbi meg. En mann i grilldress. Matchende over og underdel. Han har støvler på seg. Sykkelen er gammel. Det er en damemodell. Det ligger 2 poser på bagasjebrettet. På hodet har han en hockyhjelm. 

En annen mann springer forbi meg. Han har en stor bag som henger på siden, og han løper sånn som menn med store bagger på siden gjør. Hofta og beina frem. Overkroppen bakover.

Jeg vet at en i klassen kanskje går bak meg. Han bruker å være litt senere ute enn jeg. Jeg titter meg bakover og ser rett i øynene på en annen mann. Noen minutter senere titter jeg igjen. Jeg ser inn i øynene på den andre mannen igjen. Jeg ser på han at han tror at jeg snur meg for å se på han. Jeg skrur opp lyden på musikken og går med blikket festet fremover resten av veien

I går

Sitater fra gårdagen:

Nr 1
Jeg går inn på rommet til Lillian.
Kristin: "Lillian. Jeg er skikkelig rød på det ene øyet"
Lillian titter på meg... "Ehhm.. Hvilket?"

Nr 2
Lillian og Therese sitter i stua når jeg kommer hjem.
"Skulle ikke vi møtes kl 4?" spør Lillian.
Jeg ransaker hjernen uten å finne noen avtale kl 4.
"Nå skal jeg fortelle deg historie om hvorfor jeg har så dårlig hukommelse" sier jeg.
"Jeg husker ikke historien lenger, men det det endte iallefall med at hukommelsen min er borte."

Fantastisk Gåte-konsert! Bilde av søppelkasse/unisexdo kommer senere.

Takk for oppmuntring i går. Jeg får ikke til noen ting siden jeg knapt var på skolen forrige uke, men det er godt å prøve:)

Snart

Det skjer så mye nå. Eller. Egentlig skjer det ikke så mye, men snart gjør det det. Jeg vet at du går og venter, og jeg kan love deg at det gjør jeg og. Jeg bekymrer meg, gleder meg eller bare forestiller meg. Det er rart hvordan en hendelse som ikke involverer meg i noen som helst grad fanger meg så mye.
Jeg bare vet jeg vil ha deg. Jeg vil ha deg og det som kommer med ditt liv. Selv om det betyr en stor forandring i mitt. Men det er enda lenge til.
Nå er det bare deg og meg. Herlige deg som er langt borte og som jeg har blitt så utrolig glad i... Og meg, som smiler ved tanken på deg:)

Du vet du er avhengig når:

Savn og cannabis

Jeg har lyst til skrive hvor mye jeg savner deg. Hvor tomt det er her. Men jeg er sliten og trøtt siden vi satt oppe og pratet i hele natt, og jeg har tatt igjen masse skolearbeid i dag. Jeg skal skrive en annen gang. Fortelle deg hvor utrolig god du er. Og at jeg har hatt en fantastisk uke.

Eller kanskje at lypsylen min inneholder cannabis. Men at jeg tviler på at man kan ruse seg på lypsyl.
Og at jeg er litt skeptisk til å hårfrisyren min på bildet, men føler den er bedre enn flere av de andre som ble prøvd.
Nevnte jeg at jeg savner deg?

Høst og diverse

Jeg har vært på skolen. Både i dag og i går. Det føles litt godt. Kvitte seg litt med dårlig samvittighet, og kanskje få litt større forståelse for hva man holder på med.

Jeg innså noe i dag. Det er høst! Det ligger masse gule blader på bakken, det er regn i lufta og litt guffent. Skikkelig høstvær med andre ord.

Det er litt rart at vi skal flytte. Jeg trives så godt her. Folk kommer og går i stua vår, vi lager god mat sammen, det er passelig nært byen og ikke alt for dyrt. Vi har lett etter andre steder, men alt er kjempedyrt og på ingen måte nært byen.

Ellers gleder jeg meg veldig til besøk. Det er liksom det som har vært høydepunktet den siste måneden, og det er nesten rart at du faktisk kommer etter så mye venting. At du skal være litt her hos meg. Det blir iallefall veldig godt å se deg igjen:)

Hvordan man vet man har syklet i Bymarka:

Man har sokkeskille, og ikke på solbrentmåten



Man utvikler brune og grå prikker i ansiktet

Og det ser ut som om man har sluttet å vaske klærne sine.



Ps. Du er nydelig=)

Jeg har for lite tid. Og allikvel går tiden for sakte.

Det skjer så mye for tiden. Eller. Det skjer egentlig ikke så mye, men allikevel finner jeg ikke tiden til å blogge. Og det er som vanlig 1000 ting jeg vil gjøre.
Jeg vil sykle. Jeg vil sykle masse. Stå på pedalene og kjenne vinden i ansiktet mens jeg bruker all konsentrasjon på å ikke treffe røtter, grener, steiner eller hull. Dvs. Jeg treffer dem, men jeg prøver å ikke tryne. Følelsen av å kjøre alt man har nedover en svingete sti med masse skjulte hinder gir et helt fantastisk kick:)

Ellers har jeg hatt et prosjekt den siste måneden. 1 måned som vegetarianer. Det er 2 dager igjen og foruten en liten glipp der jeg glemte meg og spiste leverpostei så har det gått kjempebra. De første ukene hadde jeg et helt enormt behov for mat og søvn, men det har roet seg nå. Og jeg har funnet masse nye måter å lage mat på, i tillegg til at jeg har laget mye mer fra bunnen av, og det er jo moro:) Litt synd på Therese som har måttet kutte kjøtt hver gang vi har spist sammen:p

Så er det deg da. Den nydelige jenta som tar opp resten av tiden min. Ikke bare resten av tiden, men tiden jeg bruker på alt annet. Som fyller tankene og innboksen min. Og som jeg har blitt så utrolig glad i. Oppi alt jeg gjør så er du der, og jeg gleder meg så utrolig til neste gang jeg får se deg igjen. Jeg kommer ikke over hvor heldig jeg er som har møtt deg, og hvor god du er!

Innstilling

Jeg savner deg. Jeg savner deg skikkelig. Jeg trenger avledning, så jeg sykler opp i Bymarka. Tråkker meg gjennom myr og gjørme, og enda mer mye og gjørme. Tvinger tankene over på noe annet. "Stubbe, gjørme, oppoverbakke". Plutselig hjelper det ikke hvor mye jeg tenker. Halve forhjulet forsvinner under bakken og jeg tipper. Både jeg og sykkelen står dønn fast.
"Jeg kan klare dette!" tenker jeg. Og så innser jeg at jeg kan klare dette. Hva er vel en måneds savn mot gjørme til knærne?

Å knekke en tann

Hvordan å knekke en tann.
Du trenger:
-En kilen person
-En arm til å bite på. (Hevn for kiling)
-En klokke
-Et sett med tenner.

Bruksanvisning:
Kil den kilne personen og se etter tegn på hevneaksjon. Hvis hevneaksjonen kommer i form av biting på arm, trekk armen raskt til deg slik at klokken treffer den kilne personens tenner. Du har herved brukket en tann.

--------------------------------------------------------------

Du er så fantastisk. Så god og snill, og så omtenksom. Det lyser av deg når du smiler. Det er nesten skummelt hvor godt jeg har det sammen med deg. Hvor god verden virker. Jeg er glad det ikke er jeg som trenger å ta vanskelige valg. At min verden fortsetter som før. Den eneste forskjellen i min hverdag er at du fyller meg med varme og gjør dagene mine bedre.

Jeg er tapt. Gleder meg som en unge:)

Tilbake

Et lite halvår. Ting er bra. Jeg storkoser meg, og tankene er langt borte:)

Selvtillit, og mangelen på nevnte.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har opprettet en ny blogg. Det er nok skrivekløen. Eller, muligheten til å få ned tanker på "ark".
For det er mange tanker. Hovedsakelig på hvordan man skal ha det godt med seg selv. Og alle rundt meg som jeg ser sliter med akkurat dette. Jeg har tenkt på dette noen år allerede, og jeg har kommet frem til min egen lille konklusjon:
Jeg skylder på samfunnet i dag. Det er så mye stress. Det er tusen krav, forpliktelser, rammer. Man skal virke vellykket, man skal være pen, veltrent og ikke minst flink. Driver man med idrett skal man satse høyt. Det er ikke nok at det er moro. Man må være best. Og mister man lysten selv er det garantert noen andre som presser deg videre. Enten du vil eller ikke.

Det er merkelig. For jeg kjenner så mange som er så utrolig flotte mennesker, men som jeg vet sliter. Som har depresjoner, angst eller bare dårlig selvtillit. De 2 første kan jeg ikke gjøre så mye med. Men det med selvtillit. Jeg har slitt med det selv, og jeg vet man kan forandre den. Selv om man ofte må ofre noe. Man må kanskje kvitte seg med dårlige venner, men hovedsakelig må man jobbe med seg selv. Innse de gode kvalitetene man har. Stole på seg selv. Det er vanskelig. Dritvanskelig. Men det går. Og om et menneske til skjønner det, skal jeg være ganske fornøyd med hva jeg har oppnådd her i livet.

Akkurat nå

Gatene er en labyrint. En labyrint av snø, vann, is og hull. Det er en kamp for å komme seg hel fra A til B. Som en jakt på noe, eller utfordring. Man følger observant rundt seg etter steder å putte beinene. Man tar i bruk alt man har av spenst og balanse for å passere plutselige hindringer, og man smiler overbærende til de som ikke har klart å finne en like bra rute som en selv, og dermed står fast uten andre muligheter enn å snu og gå tilbake.
Selv de mest harbarkede syklistene har innsett nederlaget og triller sykkelen. Men fremdeles med hjelm på hodet.
En jente kjemper seg frem gjennom en vanndam med 2 sekker og en skibag. Hun ser ut som om hun trenger hjelp, så jeg spør om hun trenger hjelp. Det gjør hun ikke, og jeg går forbi.
På Ila yrer det så tett at det ser ut som tåke under gatelysene. Eller kanskje det er eksos, tenker jeg. Og i det tanken slår meg blir jeg dyster, og leker meg ikke lenger gjennom gatene.

Besøk i Steigen

Jeg orker ikke skrive kjenner jeg. Tror jeg lar bildene snakke for seg selv:)

Hansken og søvnløshet

Jeg får ikke sove. Jeg liker ikke å ikke få sove... Selv om det tyder på at jeg har fått nok søvn i helgen, og det er jo positivt.

Anyway. Siden jeg ikke får sove har jeg tenkt å dele gårnattens hanskehistorie med dere. Bare sånn for kjedsomhetens skyld.

Det helt begynte med at jeg var på andre siden av byen i bursdag. Det var kjempekoselig, og timene fløy. Plutselig var det blitt for sent for å ta buss, og det var for langt for å gå. Vi bestemte oss for å bestille taxi. Rundt 1-halv 2 var vi vel hjemme og hoppet i seng. Dette utartet seg på den vanlige måten, med tannpuss for så å krype til køys. Det litt uvanlige var at idet jeg hadde sovnet så ringte telefonen min. Det var taxisjåføren. Han hadde funnet en hanske som kanskje var min. Jeg bekreftet at jeg hadde hansker av typen han beskrev, og sa jeg kunne plukke den opp på hittegodet senere, siden dette er hansker av ganske god kvalitet, som jeg var lite interessert i å miste. Men sjåføren var tydeligvis i nærheten, og tilbød seg å bare legge den i oppgangen vår, noe jeg takket ja til.
Etterpå fikk jeg naturligvis ikke sove igjen, så jeg bestemte meg for å dra på meg litt klær og gå ut og hente hansken. Som sjåføren hadde sagt, lå den i oppgangen vår. Fornøyd kommer jeg inn igjen, rister av meg snøen og skal til å legge hansken i gangen sammen med den andre. Jeg titter rundt meg og innser plutselig at den andre hansken er borte.

Utfordring

Da har jeg blitt utfora av Lillian:

*Gå til Foto\mapper
*Ta ut den 6 mappen, og deretter det 6 bilde i denne mappen

*Sett bilde på bloggen og skriv noe om dette bildet

*Inviter 6 nye til å bli med på denne utfordringen
*link til dem, og la dem vite at dem er utfordret!

Vel
Dette er Tore på fest hjemme hos Tore. Tore er full:p

Orker ikke finne linkene, men jeg utfordrer iallefall Tore og Therese B:)

Kosehelg

For første gang på evig lenge hadde jeg fri fra jobben på en lørdag, og det uten å skulle bort. Så det ble bestemt at denne helgen skulle man bare kose seg. Så jeg og Therese har vært ute på tur med appelsin, kvikk lunch og kakao.




Etterpå plukket vi opp Therese og Synnøve og dro på XXL og City Lade, hvorpå jeg som ikke trengte noen ting handlet for 700 kr. På vei hjem slapp vi av Therese. Kjempesmart når det viste seg at ho var den eneste med nøkkel, og i tillegg litt kritisk siden vi skulle ha middagsgjester en liten time senere. Dermed måtte jeg ut på jakt etter huseier for reservenøkkel. Vel inne ble ale satt i arbeid for å lage lasagne fra bunnen av, med fruktsalat til dessert, og kvelden ble avsluttet med diverse spill.



Nå har jeg akkurat kommet hjem fra trening. Det var få folk, noe som var kjempeherlig, for vi har bare hatt situasjonstrening, med scoreteknikk og sånt. Herlig:) Dagen i dag har egentlig bare vært kjempeavslappende. God frokost, masse godteri og pokerspilling. Utrolig hvor fort dagene har gått:)

Undervannsrugby-cup i Oslo

Da har jeg akkurat kommet hjem fra undervannsrugby-cup i Oslo. jeg kan ikke huske å noen gang ha følt meg så mørbanket og utslitt. Jeg har kroppen full av små blåmerker, prikker på en måte, etter holding og klyping, skrapemerker her og der, gnagsår overalt på beina, en kropp som har startet med ukontrollerte rykninger, tresmak i rompa etter 16-17 timer i bil og et hode som ikke funker til noe som helst. Jeg er rett og slett utslitt. Men jeg har hatt det veldig moro! Blitt kjent med nye mennesker, kjempet mot menn på godt over 100 kg, og stort sett tapt, men noen ganger vunnet duellene:)

Og så kom ei venninne, samt mamma, pappa og typen til mamma. Da var kjempemorsomt. Særlig når mamma kommer bort til meg i pausen på en kamp og utbryter: "Herregud, dere blir jo drept!" :p


Iallefall. God helg, men nå skal det bli godt å komme tilbake til normalen, hente cdene og dvdene jeg har bestilt på cdon og å se Therese igjen:)

Å være feil

Jeg har tenkt på dette innlegget noen dager, men vært usikker på hvordan jeg skulle formulere meg. Dette er nemlig noe som opptar meg i stor grad på mange områder.

Tenk deg din første forelskelse. Sommerfuglene i magen, lysten til å se personen hele tiden, hvordan en hel dag kunne være fantastisk hvis du fikk et smil, og den neste kunne vært ødelagt hvis en annen fikk oppmerksomheten istedenfor deg.
Tenk deg så hvordan denne følelsen hadde vært hvis den du var forelsket i var av samme kjønn som deg selv...

Det er ufattelig vanskelig å innrømme noe sånt for seg selv. Og enda vanskeligere, for ikke å snakke om forferdelig skummelt å innrømme det for andre. Dette er en prosess som har tatt meg mange år. Det er følelser jeg har håpet at skulle forsvinne, følelser jeg har tenkt har vært gale og unaturlige, før jeg til slutt har innsett at det er sånn jeg er og slått meg til ro med dem.

En del av dere har visst om denne siden av meg en stund, mens for andre er det nytt. Hittil har jeg nesten utelukkende blitt møtt med litt forskrekkelse, forståelse og en god diskusjon om ens ulikheter. Desverre har jeg skjønt at det også er andre oppfatninger ute og går blant folk jeg kjenner. Personer som mener at jeg hr valgt feil ut ifra bibelen. Jeg er fullt klar over hva bibelen sier. Jeg har lest de aktuelle avsnittene sikkert 100 ganger.
Men så tenker jeg på livet mitt. Jeg skal leve sikkert 60 år til. 21900 dager. 1892160000 sekunder. Jeg har ikke tenkt å bruke resten av mitt liv på å fortelle meg selv at jeg er skapt feil. At alt jeg gjør er en synd fordi mine følelser gale. Jeg vil, som de fleste andre ha barn, kjæreste og hus. Jeg ville aldri nektet andre den lykken. Da er det vanskelig at noen vil nekte meg den.

Til slutt: Masse kred til alle dere som har visst, og som har turt å stå for noe annet enn majoriteten.

Jeg har fått verdens herligste kjæreste:)

En liten flyhistorie

Klokka er halv 7 på morgenen og jeg står i kø på flyplassen. Lang kø faktisk. Det er kun et selskap som skal ha fly avgårde, og det er 2 fly som skal gå samtidig. Til Trondheim og til Bergen.
Flyet til Trondheim går av en eller annen grunn fra utenlandsterminalen. Den viser seg å være veldig vanskelig å finne for alle oss som innbilte oss at innlandsfly går fra innlandsterminalen.
Anyway. Vel fremme i Trondheim stiller vi oss opp og venter på bagasjen... Som ikke kommer.
Den har blitt sendt til Bergen, og Bergensbagasjen til Trondheim.
Så jeg vil egentlig bare si... Bra jobbet Norwegian!

Jeg koser meg:)