Jeg har for lite tid. Og allikvel går tiden for sakte.

Det skjer så mye for tiden. Eller. Det skjer egentlig ikke så mye, men allikevel finner jeg ikke tiden til å blogge. Og det er som vanlig 1000 ting jeg vil gjøre.
Jeg vil sykle. Jeg vil sykle masse. Stå på pedalene og kjenne vinden i ansiktet mens jeg bruker all konsentrasjon på å ikke treffe røtter, grener, steiner eller hull. Dvs. Jeg treffer dem, men jeg prøver å ikke tryne. Følelsen av å kjøre alt man har nedover en svingete sti med masse skjulte hinder gir et helt fantastisk kick:)

Ellers har jeg hatt et prosjekt den siste måneden. 1 måned som vegetarianer. Det er 2 dager igjen og foruten en liten glipp der jeg glemte meg og spiste leverpostei så har det gått kjempebra. De første ukene hadde jeg et helt enormt behov for mat og søvn, men det har roet seg nå. Og jeg har funnet masse nye måter å lage mat på, i tillegg til at jeg har laget mye mer fra bunnen av, og det er jo moro:) Litt synd på Therese som har måttet kutte kjøtt hver gang vi har spist sammen:p

Så er det deg da. Den nydelige jenta som tar opp resten av tiden min. Ikke bare resten av tiden, men tiden jeg bruker på alt annet. Som fyller tankene og innboksen min. Og som jeg har blitt så utrolig glad i. Oppi alt jeg gjør så er du der, og jeg gleder meg så utrolig til neste gang jeg får se deg igjen. Jeg kommer ikke over hvor heldig jeg er som har møtt deg, og hvor god du er!