London del 2

Jeg er stappmett... igjen! Herlig følelse:)

Jeg og Therese hadde diskutert når vi skulle gå innom diverse museer og bestemt oss for at i dag var dagen. 3 museer før middag. så i dag har vi stoppet innom British museum of London, science museum og National history museum. Slitsomt, men verdt turen!

I går kveld var vi og tittet på Tower Bridge! Det var fantastisk på kvelden! Og etterpå sjekket vi livet på en av de lokale pubene. De sleit skikkelig med å forstå hvor fødselsdatoen sto på VISA-kortene våre, men etter litt fram og tilbake gikk det greit.

Nyttårsaften i morra! Gleder meg alt til kalkun

London del 1

Jeg er mett.. Veldig mett. Vi har spist fiskekaker. Ekte norsk mat med andre ord.
Vi har kommet til dag 2 i London, men det føles som om vi har vært her lengre. Det er så mye som skjer.. Så mye å ta til seg. Jeg merker veldig at jeg er turist, for jeg niholder på lommeboka mi til enhver tid og er skeptisk til alle som dulter borti meg. Men ingenting har blitt stjålet hittil så det er vel kanskje en bra ting=)
Her på huset er det ingen fare for tyverier. Vi bor i det fine strøket. Med andre ord der abasadene holder til, turistguidene påstår at Madonna bor og mafiaen visstnok skuler tyvegods (vi sikter til spøkelseseshuset i enden av gata). Men det er ingen tvil om at det er et fint strøk. Luksusbiler står langs alle husene, og det er flust av både overvåkningskameraer og "stay away"-skilt... Betryggende:)

Jeg blir virkelig fascinert av denne byen. For det første størrelsen, men i tillegg sjelen den har. Du vet aldri hvilken side bilene kommer fra siden de kjører på feil side, du vet aldri helt sikkert om du tar tuben riktig vei, og du er aldri helt sikker på hvilke mynter det er du skal bruke. Jeg har allerede et stort lager med pence-mynter som jeg ikke får brukt fordi jeg ikke ser forskjell på dem:P Men det er disse tingene som gjør London så fantastisk. Det er så anderledes fra hjemme, men allikvel så nært.
Jeg glemte forresten å nevne matbutikkene. Jeg har hørt om helautomatiske kasser før, men hadde aldri forestilt meg at det faktisk fantes. Her scanner du varene selv og putter penger på en automat som veksler for deg. Fantastisk moro for turister som oss:)

Ellers vil jeg tipse om Therese sin blogg da ho sikkert har skrevet litt mer om hva vi har gjort her.

Updates kommer nok snart, og forhåpentligvis med bilder!

Juleaften

Meg og brodern har pynta oss til jul=)

2 dager:D

Savn

Jeg holder på å bli sprø! Jeg holder virkelig på å bli sprø!

Enda godt vi skal til London! Jeg trenger en tidsmaskin

Den svarte rosen

I går tenkte jeg på svarte roser. Jeg tror ikke de finnes i virkeligheten.. Vet faktisk ikke helt. Det jeg vet er at de forbindes med mørke ting. Gothere, svart magi ol. Men jeg liker dem. Det gjør ingenting hva andre synes. Jeg ville blitt kjempeglad for å få en. Jeg kan til og med se den for meg, med knallgrønn stilk og et silkebånd rundt. Svart eller mørkerødt.

Det er frost ute. Fantastisk nydelig. Alle trærne er kritthvite og når du kommer nær nok ser du taggene som stikker ut som snøkrystaller. Madrugada står i spilleren. Stemmen er så mørk at det dirrer i meg hvis det står på høyt. Tankene mine er et helt annet sted. Langt nordover. Jeg lurer på om dette kan være for godt til å være sant, og hver gang blir svaret "ja". Men det er lov til å drømme!


"Dine lepper drypper som honning, min brud,
under din tunge er honning og melk,
og duften av dine klær
er som angen fra Libanon."
Høys 4,11

nattblogg

Inspirert av Therese har jeg bestemt meg for å faktisk skrive et ordentlig innlegg. Dette kan selvfølgelig også ha sammenheng med at klokka er halv 2 på natta.

Ting går liksom bra for tida.. Plutselig skjer det ting i kjærlighetslivet og.. veldig godt at ting ser ut til å fikse seg litt der:) ja... Ehhm.. dere som kjenner meg godt veit at jeg er litt vanskelig på det området...:P

Og jeg er iferd med å vinne 500 000 på kalenderen min.. bare 3 snømenn til:D

Ehhm.. ja.. klokka begynner å bli mye.. tror jeg fullfører i morra.. nattinatt folkens


Redigert på morran:
Jeg liker følelsen. Det kribler i magen, jeg smiler selv om jeg ikke tenker på noe morsomt, musikken min har plutselig bare fine budskap. Kanskje det virkelig går bra nå. Det virker iallefall sånn. Jeg blir god innvendig når jeg tenker på at vi går hånd i hånd i gatene mens vi småflørter med hverandre. Egentlig er det som om vi er sammen allerede. Det føles iallefall sånn:)

I dag kom en skallet mann på jobben og lurte på om vi ikke hadde hårbørster:P

Sykkelen

Jeg har standhafig nekta å kjøpe meg busskort i år. Forøvrig tatt så lite buss som overhode mulig. Istedenfor har jeg sykla hvorenn jeg skulle og dette har funka kjempefint. Problemene begynte å komme når målestokken passerte 0. Veiene ble til is og det ble med ett vanskeligere å komme seg frem. Jeg fant ut at jeg måtte investere i enten piggdekk eller hjelm, men jeg kom liksom aldri så langt at jeg tok steget. Så føk plutselig den ene bremsen min, men jeg fikk fiksa den sånn halvveis. For noen dager siden røk den andre og. Lys på sykkelen har vi ikke sett. Har refleks.

Men i går innså jeg at sykkelsesongen kanskje er over. Runda et hjørne og hele sykkelen skeia ut. Rett i bakken gikk jeg og landa selvfølgelig på rompa, som svir skikkelig godt i dag.

Men (igjen) i dag har jeg eksamen... Så spørsmålene er vel egentlig.. Burde jeg ta med pute å sitte på under eksamen, og er det egentlig på tide å legge bort sykkelen?? :P

Ps. Ønsk meg lykke til i dag:)

Undrer

I natt gikk jeg i mellom en slosskamp... og hindret en annen i å starte. Veit ikke om jeg skal være fornøyd, sint eller skuffa.

Updates om Kentkonserten kommer senere.

om ganske nøyaktig 1,5 timer åpner dørene til Kentkonserten... Åhhh, hvor jeg gleder megD:D:D

:D

:D

:D

:D

:D:D:D:D:DD:D:D:D *grøsse av spenning*

Og det er....... 1. DESEMBER!!!

da var det 1. Desember folkens! Ut og stå på ski, kjøpe julegaver, drikke kakao og åpne julekalender.. weeee

tørris

Jeg liker tørris:D

dårlig dag

I dag gjør det vondt. Innvendig.
Det gjør meg kanskje til en dårlig person, men akkurat nå klarer jeg på ingen måte å glede meg over andres lykke. Klumpen sitter høyt i halsen og egentlig har jeg lyst til å hikste eller hyle

07.38

Klokka er akkurat nå 07.38. Det vil si at jeg har 12 min på meg før jeg skal på skolen. Innen det skal jeg ha skrevet ferdig dette, spist opp maten min, vært på badet og pakket sekken. Det snør ute, så jeg må også trixe litt med sykkelen. Allikevel føler jeg litt at dette er en bra morgen=)

Har du testet deg selv i det siste?

"Det er så lett å falle inn i et mønster" fant vi ut. At man henger veldig mye sammen med de samme folkene, eller folk som har noe til felles. F.eks en treningsgjeng. Så fortalte vi hvilke grupper vi hang med og lo over at nå sosialiserte vi oss virkelig utenfor våre vante rammer:) Det er noe med den friheten over å møte nye folk. Å se hvordan de reagerer på deg, og om man klikker. Noen kan man bare prate om alt med mens andre er vanskelige å nå gjennom.

Og hvor godt er det ikke å høre deg selv si: "Du og??? Haha, jeg trodde bare det var meg!"

Så til overskriften. Jeg skrev den akkurat nå, men jeg føler allikevel den passer inn. For kan det egentlig komme noe negativt ut av det? Og vil man ikke alltid vokse på en erfaring? Hvordan kan du vite at noe du ikke har prøvd er dårlig? Eller at noe skummelt ikke kan være godt for deg? Samme om det er fysisk eller psykisk. Jeg tror vi alle har godt av å kjenne kicket i kroppen... Og kanskje åpne oss selv litt mer.

I natt drar jeg og Synnøve til Moss. Jeg trenger kaffe merker jeg:)

Mens dere venter

Jeg har skriveperre.. Og som jeg akkurat fortalte Therese. Når jeg har skrivesperre så ender jeg bare med å fortelle dere alt jeg tenker, og jeg mistenker at dere kommer til å bruke informasjonen til å presse meg for penger i fremtiden. Så isteden:

En dansende Kristin;)



Evt veggene i Trondheim:

Eller den fantastisk kule bilen med strikket interiør som står på Ila:

Emmas lykke

I går var jeg og Marie på førpremiære på verdens mest fantastisk fine film (synes jeg da). Emmas lykke het den og var tysk, uten at det hadde så mye å si. De var ikke så pratsomme i den. Men jeg var fanga fra første stund, og jeg grein sammenhengende det siste kvarteret av filmen. Satt der og hiksta og når filmen var ferdig så grein jeg meg gjennom rulleteksten og. Klarte rett og slett ikke å stoppe. Som jeg sa til Marie; "Vanligvis når jeg sier jg har grått til en film har jeg vært litt fuktig i øyekroken." Her satt jeg og gråt til skjorta mi var blaut.
Etterpå tusla vi til mormors og kosa oss med kaffe og is mens vi satt og prata om alt og ingenting:) bra kveld

Endelig:D

De som har vært på middag hos meg har sikkert registrert min frustrasjon over en komfyr som ikke engang klarte å steke seg gjennom Grandiosapizza. Men etter litt ringing og skriving sto det en helt ny en og venta på meg når jeg kom hjem i dag:D
Alle lekser ble satt på hold for den måtte jo testes ut. Resultatet ser dere under:

En liten solskinnshistorie i regnværet

I går når jeg var på jobb (jeg har fått meg jobb på Prix på øya) så satt jeg i kassa da en gutt på 11-12 år kommer bort. Han skal kjøpe 5 eller 6 kartonger med melk. Jeg sier hvor mye det blir, og så stikker han handa i lomma og løfter opp en drøss med småpenger som han legger på båndet. Etter en gjennomtelling viser det seg at han mangler 5-6 kroner. Gutten blir skikkelig fortvila, og jeg skal akkurat til å si at det sikkert går bra når mannen bak i køen bryter inn.
"Hvor mye er det han mangler?" spør han. "Bare noen kroner" sier jeg. Og så tar mannen fram lommeboka og fisker opp de manglende myntene og gir til gutten.

"Gutten må jo få i seg nok melk når han er i voksefasen" blinker mannen til meg når gutten har gått:)

Bare masse tanker (igjen). Unødvendig å lese. Vent heller på neste innlegg

Kanskje det er følelsen av å ikke strekke til? Av at man aldri når helt opp, langt nok eller gjør ting godt nok? Eller kanskje det rett og slett er ensomhet. Ikke fordi man er ensom, men fordi noe mangler... Et eller annet i livet som ikke har truffet meg ennå. Det kom helt plutselig i stad. På vei hjem fra trening. Det er litt merkelig, for jeg er den eneste som skal mot Ila mens alle de andre går sammen den andre veien. Så lite skal det altså til... Og jeg som tenker at jeg er en sterk person mens jeg egentlig er svak og redd. Redd for å eksponere meg selv. For å være sårbar og å dele følelsene mine. Ikke nødvendigvis disse følelsene, men de som virkelig betyr noe. Kjærlighet og de innerste tankene mine. Av og til tror jeg man har godt av å dele dem med noen, og av og til gjør jeg det. Jeg kjenner jeg blir glad når jeg tenker på de som står meg nærmest. Jeg kan for eksempel danne ord med forbokstavene til noen av dem: "TASS" eller "STAS" eller "SATS". Også kan jeg putte inn flere navn. TOAST-ÅS kanskje? jeg veit ikke helt hva det er da, men ser for meg et berg av toast.


Det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om i dag da. Det jeg skulle skrive om var ansvar, engasjement.. og kanskje litt om tid, for tid har blitt en veldig stor del av hverdagen min rett og slett fordi det er så lite av den.

I fjor når jeg gikk på forkurs lovte jeg meg selv at neste år skulle jeg engasjere meg mer. Som en start sendte jeg melding til arrangørene av Handball Em 08 og sa jeg kunne være frivillig der hvis jeg fremdeles bodde i Trondheim. Det gjør jeg jo så jeg var på første infomøtet denne uka. Jeg ser nå at det kommer til å ta opp veldig mye tid, men jeg gleder meg allikevel.

Iallefall: Så begynte skolen og jeg holdt løftet til meg selv og meldte meg som tillitsvalgt i klassen. Et verv jeg fikk. Som tillitsvalgt blir man automatisk medlem i noe som heter SPU også. På skolen har vi noe som heter SU (studentutvalget) og der har jeg blitt valgt inn som representant for min linje. I dag var jeg på SUmøte. Det var kjempemoro selv om 3 timer med møte ble litt vel lenge. Bruker heldigvis ikke være så lenge da. I dag var det iallefall valg, men jeg har jo null tid fra før og valgte å ikke stille til noe. Helt til det plutselig kom opp noe som het avdelingsstyre eller no. Det hørtes iallefall kjempegøy ut, og jeg har blitt vara der. Og så har jeg skaffa meg jobb da sånn at jeg skal få råd til å dra til London i jula og jeg har Frekvens da:)

Problemet har jo i det siste blitt skole og sosialt. Eller kanskje mest skole siden motivasjonen har vært så laber. Jeg henger alltid litt etter der.. Det sosiale går egentlig rimelig greit. Det er bare det at alt må planlegges så sjukt. Jeg skal for eksempel på kino med ei i klassen om 3 uker... Hvis filmen fremdeles går da. Og så er det trening da. Jeg trener jo fast fotball med jentene hver torsdag. I tillegg til dette har jeg nå 2 personer jeg skal klatre med uavhengig av hverandre, og jeg og Marie skal spille squash. Dette er sånne ting man bare må ta seg tid til, for det er så utrolig moro og man får så mye ut av det. Gleder meg som en liten unge til disse tingene.

Nå har jeg egentlig glemt av litt av poenget mitt. Tror den orginale ideen var å fortelle at jeg har begynt å engasjere meg... Men nå har det jo bare blitt masse tanker igjen. Lurer på om jeg kanskej må opprette en egen tankeblogg sånn at dere som er innom i ny og ne faktisk får noe fornuftig å lese:P

Mine alias

Selvfølgelig tar man imot en utfordring;)

------------------------------------------------------------

YOUR ROCK STAR NAME: (first pet & current car):
Rasmus Corsa

YOUR GANGSTA NAME: (fav ice cream flavor, favorite cookie):
ChocolateChocolateCoocie (Evt ChocolateBrownie)

YOUR "FLY Guy/Girl" NAME: (first initial of first name, first three letters of your last name):
Keli

YOUR DETECTIVE NAME: (favorite color, favorite animal):
Green Tiger

YOUR SOAP OPERA NAME: (middle name, city where you were born)
X Bodø

YOUR STAR WARS NAME: (the first 3 letters of your last name, first 2 letters of your first)
Elike

SUPERHERO NAME: (2nd favorite color, favorite drink put "The" first):
The blue water

STRIPPER NAME: (the name of your favorite perfume/cologne, favorite candy)
AmorAmor-Chocolate

WITNESS PROTECTION NAME: (mother's & father's middle names )
Norun Jentine X

Dette er liksom ikke dagen..

Ostehøvelen min er fremdeles sporløst borte. Jeg har mista blyanten min, har et tonn med lekser og jeg skal jobbe i dag. Jeg kjenner at jeg ikke har energi til å engasjerere meg i noen av sakene. Jeg vil hjem og sove!

Men til noe annet. På uforklarlig vis har jeg meldt meg som frivillig under handball EM for menn i januar, og i går var første infomøte. Selv om det kommer til å ta masse tid og energi må jeg si jeg gleder meg! Tror det kommer til å bli utrolig spennende:)

bedrer seg, bedrer seg. Kanskje trenden er iferd med å snu og humøret blir bedre... Jegkrysser fingre og tær iallefall:)

Motivasjon, hvor er du????

Togmannen

”Hold nå kjeft. Det er en time igjen til Trondheim. Kan du ikke være stille en liten time?” Togmannen kjefter på høylydt på en av mennene som sitter over gangen. Togmannen prater fort, han banner på norsk, engelsk, svensk og tysk, han prater høyt og ikke minst; han prater mye. Veldig mye. Det blir pinlig stille i noen sekunder før han gliser. ”Du ble vel ikke sur for det der?”

Togmannen flørter masse med damen ved siden av seg. Han sjekker henne opp ved å ha et bananskall på hodet og ved å rope til konduktøren at det ikke gjør noe at hun drikker vin i vognen. Hun har jo tross alt bare drukket et glass. Selv drikker han vin fra en fantaflaske. I morgen skal han møte en ambassadør og diskutere olje. For det jobber han med nemlig!

Togmannens føtter lukter vondt. Dette kan han bevise ved å tvinge alle rundt seg til å lukte i skoene hans. Han later som om han er flyvertinne. Han stiller seg opp i vognen og leder oss høylydt gjennom sikkerhetsprosedyrene. Når toget slakker ned har han selvfølgelig nedtelling. Fra 3 min og ned til vi står stille. Idet toget har stoppet synger han ”Mrs Robinson”.

Togmannen mener stoppet på Heimdal vil være langt nok til å ta en røykepause. Det er det ikke. Men han gjør et tappert forsøk.

Togmannen bor i Trondheim. Jeg skal styre langt unna neste gang jeg ser han.

Jeg er forelsket og har fått "mine" utkårede

Jeg er kresen. Sånn generelt egentlig. Jeg vil ikke si jeg er plagsomt kresen (Selv om noen mener at dette med å ikke spise smågodt er unødvendig)
Men dette gjelder litt når det kommer til klær og. Jeg vet aldri hva jeg egentlig er ute etter. Jeg bare går rundt og titter og tenker "nei, nei nei, og neeeeeei!" Og så plutselig ser jeg det: Det perfekte plagget!

Jeg er hjemme i helga. Hos mammaen min:) Det er så utrolig godt det. Å bare bli skjemt bort et par dager. Iallefall; Når jeg kommer hjem, så drar jeg og mamma til byen, og da foregår stort sett nesten det samme som beskrevet ovenfor. Mamma viser meg et plagg; jeg titter på det og sier "nei". Og sånn tusler vi rundt og finner alle plaggene jeg ikke vil ha.
I dag skulle vi kjøpe sko. Etter 5-6 skobutikker med "nei, nei og neeei" hadde vi egentlig gitt opp. Men så stoppet vi tilfeldigvis innom en klesbutikk der brodern visstnok bruker å kjøpe klær, og det var der jeg så de! De perfekte skoene!! Jeg ble hodestups forelsket og valgte å overse det faktum at jeg hverken hadde råd til de eller trengte sommersko:D

Så for å gjøre en kort historie enda kortere: Nå er jeg den lykkelige eier av disse ( i brun, men jeg fant ikke bilde) vakre skapningene!

Å leke med maten... Eller ikke

Jeg har så lyst til å skrive noe positivt. Noe moro. Kanskje legge ut om at jeg lekte med maten i går. I sikkert en halv time lekte jeg med røra. Helt til det ikke var noen klumper igjen å leke med. Så spiste jeg kake... helt uten klumper.

Jeg er nesten aldri alene lenger. Det gjør ingenting. Det er godt å ha gode venner. Særlig dere som står meg nærmest. Som jeg kan tulle med, gjøre teite ting med eller bare være stille med. Det siste er av og til det beste. Bare sette på en film og la tankene vandre...

Det er et ord jeg liker: Nostalgi. Jeg tror kanskje jeg er litt nostalgisk av og til. Drømmer meg tilbake til tider uten vanskeligheter eller problemer. Den gangen jeg var ung og uskyldig og enda ikke hadde sett vonde ting. Men den gangen visste jeg ikke hva bra musikk var. Hvordan god musikk kan røre deg, eller hvordan det er å gråte til en film. Jeg kjente ikke forelskelse eller misunnelse og hvor godt de kan henge sammen. Og dette er ting jeg ikke ville vært foruten. Selv om en del av de gjør vondt.

Mp3-spilleren min står på nå. Den står alltid på shuffle sånn at jeg ikke vet hvilke sanger jeg har i vente. Men jeg håper at "mannen i den vita hatten" kommer snart. Jeg har et par-100 sanger på spilleren, så sjansen er liten.. Men jeg blir desto gladere når den plutselig starter.

Jeg leste bloggen til Marie her om dagen. Det var første gang jeg hadde vært inne på den. Det var skrevet om meg.. Det hadde aldri falt meg inn at det kunne stå noe om meg der. Men det føltes godt. At det sto noe om meg ennå sjansen for at jeg kom til å lese det var svært liten.

Av og til skremmer det meg å fortelle ting om meg selv. Ting som gjør at andre kan se gjennom meg. Jeg lurer på hvor mange som egentlig kjenner meg. Som vet hva jeg tenker. Her om dagen fortalte jeg Synnøve noe som hadde skjedd for et halvt år siden. Hun spurte hvorfor jeg ikke hadde sagt noe før. Jeg hadde ikke noe svar.

Jeg er enda litt usikker på om dette innlegget kommer til å bli lagt ut. Kanskje jeg bare skriver at jeg lekte med maten i går.

Akkurat nå

Det er merkelig egentlig, hvor fort følelser forandrer seg. Fra dag til dag er humøret kjempebra eller sugent dårlig. Og av og til må man ta valg som ikke er så lette. Der det vanskelige er å bare i det hele tatt ta et valg og ikke utsette ting. Jeg vil helst utsette valgene mine, men desverre påvirker de flere enn meg så det kan jeg ikke.
Noen ganger slutter jeg å tenke. Setter hjernen på pause og velger å ignorere hva som er rett og galt. Det er gjerne da jeg gjør dumme ting. Ting jeg angrer på i ettertid. Greia er vel egentlig at jeg står i et veiskille, og jeg kan velge noe bra.. Noe virkelig bra. Eller jeg kan ta sjansen på noe usikkert. Og dumme meg velger alltid det usikre. Det som er vanskelig og tungvint. Det jeg må kjempe for og som jeg alltid mister. Kanske bare det bra rett og slett er for enkelt. At det ikke krever noe av meg og at jeg trenger å bli utfordret.. Ikke veit jeg egentlig... Dette er jo tross alt bare tanker

Rebusløpet

I går arrangerte HiST det årlige rebusløpet. Egentlig hadde jeg ingen planer om å bli med, men i et ubesluttsomt øyeblikk meldte jeg meg på kjellerlaget. Vi kledde oss ut som labpirater siden halve laget var kjemifolk og fordi vi fant så kule sverd på leketøysbutikken:P


Også de på postene vi besøkte hadde kledd seg ut. Her er vi sammen med ballerinaene. På posten deres skulle vi lage en synkron ballettforestilling til musikk fra Nøtteknekkeren. Vi fikk forresten ekstra bonus fordi vi kidnappet 2 personer som de kunne danse rundt.


Her er vi sammen med sukkerspinnene:

Etter musikkposten fikk jeg nye pupper av av Dolly Parton. Skikkelige ballonger! Og når vi kom til Norgeshistorien og skulle døpes hadde puppene mine gjort så inntrykk på presten at.. ehhm.. ja, jeg ble ikke blaut i hodet iallefall.
Sånn så de andre ut når de døptes:

Meg:


Etterpå samla vi oss på Kjelleren for å le av hverandres kostymer og kåre vinnere.

Prioritering

I dag skulle jeg være flink. Gjøre lekser og nørde. Men så fikk jeg plutselig melding av en som jeg gikk på folkehøyskole med, om jeg ville være med på kafè, så da takka jeg ja til det istedenfor (Noe som vil si at jeg må gjøre lekser nå, men jeg velger å blogge isteden)

Så vi møttes på Choco Boco i stad.. Satt og prata litt og catcha opp alt som hadde skjedd siden sist. Så fant vi ut av vi skulle på Fretex. Fantastisk moro. Han prøvde masse tøs-klær. Altså korte kjoler, høye støvletter, pelskåper osv. Til slutt endte han med en dritkul (og kjempetight) vest og sløyfe:) (Det kommer bilder av han dersom han godkjenner de;)

Jeg derimot fant lykken på H&M i herreavdelinga. Sjekk den digge pysjbuksa her:
Jeg kommer til å bruke den til hverdags og, for den er -for- digg!


Vi fant også ut at jeg hadde gjort meg som overlegen sossedame



og at forskjellig øyenskygge på hvert øye kanskje
ikke er heeelt min greie:POg til de som ikke har sett hva det vil si å gi ALT ennå... Sånn ser man ut da:

Nye opplevelser

Hadde min første andakt i dag. Føles litt merkelig siden jeg aldri har hatt lyst til å holde andakt før. Men nå var det liksom som om jeg -måtte- fortelle. Ikke det at jeg verken hadde så mye poeng eller kloke ord, men det var godt å få ut det jeg hadde på hjertet:)

Så var jeg og overnatta hos Synnøve i natt og vi ble liggende å prate til langt uttpå morran. Dette har resultert i at jeg til sammen har fått ca 8 timers søvn i helga, så nå skal det bli sjuuukt godt å legge seg:D

Btw.. Bingo på onsdagen anyone??:)

Å være alene

Jeg er tøff. Jeg regner meg selv for en tøff person. Det skal mye til for å skremme meg og jeg gråter ikke... Ikke med mindre jeg virkelig har det vondt.

I går var jeg ikke tøff. Jeg var redd. Jeg var usikker, skremt og hjelpesløs. Jeg var midt inni en siituasjon som jeg ikke hadde kontroll over. Den tok overhånd og jeg klarte ikke gjøre annet enn å være passiv. Håpe på det beste. Det er skjelden jeg er så alene som jeg var i går...

"En mann og Jesus så bilder av mannens liv på himmelen. Gjennom hele livet hans hadde det vært to sett med fotspor langs veien han hadde gått... Hans, og Jesus sine. Foruten de tyngste stundene i hans liv. Da var det bare et sett spor. "Hvorfor forlot du meg når jeg trengte deg mest?" spurte mannen. "Det er bare ett sett fotspor i sanden i de tyngste stundene i ditt liv" svarte Jesus; "Fordi jeg bar deg."

Jomfrubloggen

Da var jeg nok en gang på bloggern. Dette er vel min 5. eller 6. blogg, så erfaringa er iallefall der.

Egentlig skulle jeg begynne på'an igjen etter helga, siden tillitsvalgtseminaret da var så fantastisk moro. Men etter å ha tenkt litt har jeg egentlig innsett at ikke alt som skjedde der egnet seg på trykk. Men jeg kan jo si så mye som at jeg telte noe sånt som 13-14 blåmerker på mandagsmorran.

Næææhh.. Drit i! Jeg skriver:)
Kort oppsummert: Det var fantastisk moro. Vi lagde bru av sugerør (som skulle tåle en halvvliter øl), hadde rebusløp som innebar å lage dans, tale (vi hadde herrenes.. Meg og 2 gutter liksom:P), tre kondom på banan uten hender, og min favoritt og uten tvil dårligste: Ta eple opp av vann med munnen og så 2 saltsild ut av mel:P Jaah.. vi så ikke ut etterpå!
På kveldene var det fest, moro og masse god mat. Treretters hver dag, og varmlunsh med dessert:) Det kan jo også nevnes at det ble dansing, bading, litt slossing og bryting og høytlesning av diverse noveller og kontaktannonser.

Men over til det jeg egentlig skulle skrive i dag. Jeg var i banken i stad, og jeg har uten tvil funnet min bankdame! Ho var skikkelig koselig, og når jeg var ferdig med det første jeg skulle fikse så spør jeg ho om bsu-sparing akkurat idet ho skal til å åpne munnen for å spørre meg om jeg ville ha det. Vi holdt på å knekke sammen av latter begge to! Iallefall.. idet jeg skulle gå, insisterte ho på at jeg måtte få noe, og når jeg takka nei til sånn nøkkelting gikk ho isteden og henta masse annet stæsj. Så nå har jg lypsyl, sånn chip til å putte i handlevogner, refleks, linjal, kortholder og kortveske:) Me like!