Togmannen

”Hold nå kjeft. Det er en time igjen til Trondheim. Kan du ikke være stille en liten time?” Togmannen kjefter på høylydt på en av mennene som sitter over gangen. Togmannen prater fort, han banner på norsk, engelsk, svensk og tysk, han prater høyt og ikke minst; han prater mye. Veldig mye. Det blir pinlig stille i noen sekunder før han gliser. ”Du ble vel ikke sur for det der?”

Togmannen flørter masse med damen ved siden av seg. Han sjekker henne opp ved å ha et bananskall på hodet og ved å rope til konduktøren at det ikke gjør noe at hun drikker vin i vognen. Hun har jo tross alt bare drukket et glass. Selv drikker han vin fra en fantaflaske. I morgen skal han møte en ambassadør og diskutere olje. For det jobber han med nemlig!

Togmannens føtter lukter vondt. Dette kan han bevise ved å tvinge alle rundt seg til å lukte i skoene hans. Han later som om han er flyvertinne. Han stiller seg opp i vognen og leder oss høylydt gjennom sikkerhetsprosedyrene. Når toget slakker ned har han selvfølgelig nedtelling. Fra 3 min og ned til vi står stille. Idet toget har stoppet synger han ”Mrs Robinson”.

Togmannen mener stoppet på Heimdal vil være langt nok til å ta en røykepause. Det er det ikke. Men han gjør et tappert forsøk.

Togmannen bor i Trondheim. Jeg skal styre langt unna neste gang jeg ser han.