Bare masse tanker (igjen). Unødvendig å lese. Vent heller på neste innlegg

Kanskje det er følelsen av å ikke strekke til? Av at man aldri når helt opp, langt nok eller gjør ting godt nok? Eller kanskje det rett og slett er ensomhet. Ikke fordi man er ensom, men fordi noe mangler... Et eller annet i livet som ikke har truffet meg ennå. Det kom helt plutselig i stad. På vei hjem fra trening. Det er litt merkelig, for jeg er den eneste som skal mot Ila mens alle de andre går sammen den andre veien. Så lite skal det altså til... Og jeg som tenker at jeg er en sterk person mens jeg egentlig er svak og redd. Redd for å eksponere meg selv. For å være sårbar og å dele følelsene mine. Ikke nødvendigvis disse følelsene, men de som virkelig betyr noe. Kjærlighet og de innerste tankene mine. Av og til tror jeg man har godt av å dele dem med noen, og av og til gjør jeg det. Jeg kjenner jeg blir glad når jeg tenker på de som står meg nærmest. Jeg kan for eksempel danne ord med forbokstavene til noen av dem: "TASS" eller "STAS" eller "SATS". Også kan jeg putte inn flere navn. TOAST-ÅS kanskje? jeg veit ikke helt hva det er da, men ser for meg et berg av toast.


Det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om i dag da. Det jeg skulle skrive om var ansvar, engasjement.. og kanskje litt om tid, for tid har blitt en veldig stor del av hverdagen min rett og slett fordi det er så lite av den.

I fjor når jeg gikk på forkurs lovte jeg meg selv at neste år skulle jeg engasjere meg mer. Som en start sendte jeg melding til arrangørene av Handball Em 08 og sa jeg kunne være frivillig der hvis jeg fremdeles bodde i Trondheim. Det gjør jeg jo så jeg var på første infomøtet denne uka. Jeg ser nå at det kommer til å ta opp veldig mye tid, men jeg gleder meg allikevel.

Iallefall: Så begynte skolen og jeg holdt løftet til meg selv og meldte meg som tillitsvalgt i klassen. Et verv jeg fikk. Som tillitsvalgt blir man automatisk medlem i noe som heter SPU også. På skolen har vi noe som heter SU (studentutvalget) og der har jeg blitt valgt inn som representant for min linje. I dag var jeg på SUmøte. Det var kjempemoro selv om 3 timer med møte ble litt vel lenge. Bruker heldigvis ikke være så lenge da. I dag var det iallefall valg, men jeg har jo null tid fra før og valgte å ikke stille til noe. Helt til det plutselig kom opp noe som het avdelingsstyre eller no. Det hørtes iallefall kjempegøy ut, og jeg har blitt vara der. Og så har jeg skaffa meg jobb da sånn at jeg skal få råd til å dra til London i jula og jeg har Frekvens da:)

Problemet har jo i det siste blitt skole og sosialt. Eller kanskje mest skole siden motivasjonen har vært så laber. Jeg henger alltid litt etter der.. Det sosiale går egentlig rimelig greit. Det er bare det at alt må planlegges så sjukt. Jeg skal for eksempel på kino med ei i klassen om 3 uker... Hvis filmen fremdeles går da. Og så er det trening da. Jeg trener jo fast fotball med jentene hver torsdag. I tillegg til dette har jeg nå 2 personer jeg skal klatre med uavhengig av hverandre, og jeg og Marie skal spille squash. Dette er sånne ting man bare må ta seg tid til, for det er så utrolig moro og man får så mye ut av det. Gleder meg som en liten unge til disse tingene.

Nå har jeg egentlig glemt av litt av poenget mitt. Tror den orginale ideen var å fortelle at jeg har begynt å engasjere meg... Men nå har det jo bare blitt masse tanker igjen. Lurer på om jeg kanskej må opprette en egen tankeblogg sånn at dere som er innom i ny og ne faktisk får noe fornuftig å lese:P