søndag 30. september 2007

Å være alene

Jeg er tøff. Jeg regner meg selv for en tøff person. Det skal mye til for å skremme meg og jeg gråter ikke... Ikke med mindre jeg virkelig har det vondt.

I går var jeg ikke tøff. Jeg var redd. Jeg var usikker, skremt og hjelpesløs. Jeg var midt inni en siituasjon som jeg ikke hadde kontroll over. Den tok overhånd og jeg klarte ikke gjøre annet enn å være passiv. Håpe på det beste. Det er skjelden jeg er så alene som jeg var i går...

"En mann og Jesus så bilder av mannens liv på himmelen. Gjennom hele livet hans hadde det vært to sett med fotspor langs veien han hadde gått... Hans, og Jesus sine. Foruten de tyngste stundene i hans liv. Da var det bare et sett spor. "Hvorfor forlot du meg når jeg trengte deg mest?" spurte mannen. "Det er bare ett sett fotspor i sanden i de tyngste stundene i ditt liv" svarte Jesus; "Fordi jeg bar deg."

2 kommentarer:

  1. "I fred vil jeg legge meg ned og sove; for du, Herre, lar meg bo for meg selv, i trygghet." Salme 4;9

    "Vær ikke redd, for jeg er med deg.
    Se deg ikke rådvill omkring,
    for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd."
    Jesaia 41;10

    SvarSlett