Emmas lykke

I går var jeg og Marie på førpremiære på verdens mest fantastisk fine film (synes jeg da). Emmas lykke het den og var tysk, uten at det hadde så mye å si. De var ikke så pratsomme i den. Men jeg var fanga fra første stund, og jeg grein sammenhengende det siste kvarteret av filmen. Satt der og hiksta og når filmen var ferdig så grein jeg meg gjennom rulleteksten og. Klarte rett og slett ikke å stoppe. Som jeg sa til Marie; "Vanligvis når jeg sier jg har grått til en film har jeg vært litt fuktig i øyekroken." Her satt jeg og gråt til skjorta mi var blaut.
Etterpå tusla vi til mormors og kosa oss med kaffe og is mens vi satt og prata om alt og ingenting:) bra kveld