Jeg går hjemover. Opp den lange bakken, idet jeg ser en flaggermus fly over meg. Det er ingen tvil i meg om at det er en flaggermus. Den flakser fort og kraftig med vingene og forandrer plutselig retning. Stuper mot et ukjent mål i trærne. Frem og tilbake over meg fløy den mens den viste kunstene sine. Plutselig ser jeg nøyere på himmelen. Flaggermusen blir en svart skikkelse mot en blodrød bakgrunn. Skyene over Munkholmen brenner i rødt og oransje. Foran meg står en mann i lysende oransje klær og hopper mot bakken. Tramper med hele kroppen som vekt. Jeg tenker med ett at jeg ikke tenker på deg. Men at du allikevel er der. Du er alltid med meg. Som en skygge av meg selv.
Korøvelse
for 13 år siden
idet du oppdager at du ikke tenker på "meg" så tenker du på "meg" likevel...
SvarSlettDu beskrev det mye bedre enn meg.:P
SvarSlettjeg?
SvarSlettdet er bare du som har lagt inn kommentar ja:P
SvarSlettja det ser jeg :P
SvarSlettok: jeg skjønte ikke først at det var det du beskrev, og så skrev du at jeg beskrev det bedre, og så leste jeg det et par ganger til, og så skjønte jeg at du beskrev det jeg også beskrev, men jeg syns du beskrev det bedre enn meg, for det var poetisk og greier og dette ble en lang setning
*tenke hardt*
SvarSlettEhhm.. Ja.. Sikkert:P Jeg skal gjøre det litt lettere neste gang så du slipper å konsentrere deg så mye;)
supert :)
SvarSlett