Man utvikler brune og grå prikker i ansiktet
Og det ser ut som om man har sluttet å vaske klærne sine.
Ps. Du er nydelig=)
Korøvelse
for 14 år siden
tirsdag 15. september 2009
Hvordan man vet man har syklet i Bymarka:
Man har sokkeskille, og ikke på solbrentmåten
Man utvikler brune og grå prikker i ansiktet
Og det ser ut som om man har sluttet å vaske klærne sine.
Ps. Du er nydelig=)
Man utvikler brune og grå prikker i ansiktet
Og det ser ut som om man har sluttet å vaske klærne sine.
Ps. Du er nydelig=)
tirsdag 8. september 2009
Jeg har for lite tid. Og allikvel går tiden for sakte.
Det skjer så mye for tiden. Eller. Det skjer egentlig ikke så mye, men allikevel finner jeg ikke tiden til å blogge. Og det er som vanlig 1000 ting jeg vil gjøre.
Jeg vil sykle. Jeg vil sykle masse. Stå på pedalene og kjenne vinden i ansiktet mens jeg bruker all konsentrasjon på å ikke treffe røtter, grener, steiner eller hull. Dvs. Jeg treffer dem, men jeg prøver å ikke tryne. Følelsen av å kjøre alt man har nedover en svingete sti med masse skjulte hinder gir et helt fantastisk kick:)
Ellers har jeg hatt et prosjekt den siste måneden. 1 måned som vegetarianer. Det er 2 dager igjen og foruten en liten glipp der jeg glemte meg og spiste leverpostei så har det gått kjempebra. De første ukene hadde jeg et helt enormt behov for mat og søvn, men det har roet seg nå. Og jeg har funnet masse nye måter å lage mat på, i tillegg til at jeg har laget mye mer fra bunnen av, og det er jo moro:) Litt synd på Therese som har måttet kutte kjøtt hver gang vi har spist sammen:p
Så er det deg da. Den nydelige jenta som tar opp resten av tiden min. Ikke bare resten av tiden, men tiden jeg bruker på alt annet. Som fyller tankene og innboksen min. Og som jeg har blitt så utrolig glad i. Oppi alt jeg gjør så er du der, og jeg gleder meg så utrolig til neste gang jeg får se deg igjen. Jeg kommer ikke over hvor heldig jeg er som har møtt deg, og hvor god du er!
Jeg vil sykle. Jeg vil sykle masse. Stå på pedalene og kjenne vinden i ansiktet mens jeg bruker all konsentrasjon på å ikke treffe røtter, grener, steiner eller hull. Dvs. Jeg treffer dem, men jeg prøver å ikke tryne. Følelsen av å kjøre alt man har nedover en svingete sti med masse skjulte hinder gir et helt fantastisk kick:)
Ellers har jeg hatt et prosjekt den siste måneden. 1 måned som vegetarianer. Det er 2 dager igjen og foruten en liten glipp der jeg glemte meg og spiste leverpostei så har det gått kjempebra. De første ukene hadde jeg et helt enormt behov for mat og søvn, men det har roet seg nå. Og jeg har funnet masse nye måter å lage mat på, i tillegg til at jeg har laget mye mer fra bunnen av, og det er jo moro:) Litt synd på Therese som har måttet kutte kjøtt hver gang vi har spist sammen:p
Så er det deg da. Den nydelige jenta som tar opp resten av tiden min. Ikke bare resten av tiden, men tiden jeg bruker på alt annet. Som fyller tankene og innboksen min. Og som jeg har blitt så utrolig glad i. Oppi alt jeg gjør så er du der, og jeg gleder meg så utrolig til neste gang jeg får se deg igjen. Jeg kommer ikke over hvor heldig jeg er som har møtt deg, og hvor god du er!
onsdag 26. august 2009
Innstilling
Jeg savner deg. Jeg savner deg skikkelig. Jeg trenger avledning, så jeg sykler opp i Bymarka. Tråkker meg gjennom myr og gjørme, og enda mer mye og gjørme. Tvinger tankene over på noe annet. "Stubbe, gjørme, oppoverbakke". Plutselig hjelper det ikke hvor mye jeg tenker. Halve forhjulet forsvinner under bakken og jeg tipper. Både jeg og sykkelen står dønn fast.
"Jeg kan klare dette!" tenker jeg. Og så innser jeg at jeg kan klare dette. Hva er vel en måneds savn mot gjørme til knærne?
"Jeg kan klare dette!" tenker jeg. Og så innser jeg at jeg kan klare dette. Hva er vel en måneds savn mot gjørme til knærne?
mandag 24. august 2009
Å knekke en tann
Hvordan å knekke en tann.
Du trenger:
-En kilen person
-En arm til å bite på. (Hevn for kiling)
-En klokke
-Et sett med tenner.
Bruksanvisning:
Kil den kilne personen og se etter tegn på hevneaksjon. Hvis hevneaksjonen kommer i form av biting på arm, trekk armen raskt til deg slik at klokken treffer den kilne personens tenner. Du har herved brukket en tann.
--------------------------------------------------------------
Du er så fantastisk. Så god og snill, og så omtenksom. Det lyser av deg når du smiler. Det er nesten skummelt hvor godt jeg har det sammen med deg. Hvor god verden virker. Jeg er glad det ikke er jeg som trenger å ta vanskelige valg. At min verden fortsetter som før. Den eneste forskjellen i min hverdag er at du fyller meg med varme og gjør dagene mine bedre.
Du trenger:
-En kilen person
-En arm til å bite på. (Hevn for kiling)
-En klokke
-Et sett med tenner.
Bruksanvisning:
Kil den kilne personen og se etter tegn på hevneaksjon. Hvis hevneaksjonen kommer i form av biting på arm, trekk armen raskt til deg slik at klokken treffer den kilne personens tenner. Du har herved brukket en tann.
--------------------------------------------------------------
Du er så fantastisk. Så god og snill, og så omtenksom. Det lyser av deg når du smiler. Det er nesten skummelt hvor godt jeg har det sammen med deg. Hvor god verden virker. Jeg er glad det ikke er jeg som trenger å ta vanskelige valg. At min verden fortsetter som før. Den eneste forskjellen i min hverdag er at du fyller meg med varme og gjør dagene mine bedre.
onsdag 19. august 2009
søndag 16. august 2009
søndag 24. mai 2009
Selvtillit, og mangelen på nevnte.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har opprettet en ny blogg. Det er nok skrivekløen. Eller, muligheten til å få ned tanker på "ark".
For det er mange tanker. Hovedsakelig på hvordan man skal ha det godt med seg selv. Og alle rundt meg som jeg ser sliter med akkurat dette. Jeg har tenkt på dette noen år allerede, og jeg har kommet frem til min egen lille konklusjon:
Jeg skylder på samfunnet i dag. Det er så mye stress. Det er tusen krav, forpliktelser, rammer. Man skal virke vellykket, man skal være pen, veltrent og ikke minst flink. Driver man med idrett skal man satse høyt. Det er ikke nok at det er moro. Man må være best. Og mister man lysten selv er det garantert noen andre som presser deg videre. Enten du vil eller ikke.
Det er merkelig. For jeg kjenner så mange som er så utrolig flotte mennesker, men som jeg vet sliter. Som har depresjoner, angst eller bare dårlig selvtillit. De 2 første kan jeg ikke gjøre så mye med. Men det med selvtillit. Jeg har slitt med det selv, og jeg vet man kan forandre den. Selv om man ofte må ofre noe. Man må kanskje kvitte seg med dårlige venner, men hovedsakelig må man jobbe med seg selv. Innse de gode kvalitetene man har. Stole på seg selv. Det er vanskelig. Dritvanskelig. Men det går. Og om et menneske til skjønner det, skal jeg være ganske fornøyd med hva jeg har oppnådd her i livet.
For det er mange tanker. Hovedsakelig på hvordan man skal ha det godt med seg selv. Og alle rundt meg som jeg ser sliter med akkurat dette. Jeg har tenkt på dette noen år allerede, og jeg har kommet frem til min egen lille konklusjon:
Jeg skylder på samfunnet i dag. Det er så mye stress. Det er tusen krav, forpliktelser, rammer. Man skal virke vellykket, man skal være pen, veltrent og ikke minst flink. Driver man med idrett skal man satse høyt. Det er ikke nok at det er moro. Man må være best. Og mister man lysten selv er det garantert noen andre som presser deg videre. Enten du vil eller ikke.
Det er merkelig. For jeg kjenner så mange som er så utrolig flotte mennesker, men som jeg vet sliter. Som har depresjoner, angst eller bare dårlig selvtillit. De 2 første kan jeg ikke gjøre så mye med. Men det med selvtillit. Jeg har slitt med det selv, og jeg vet man kan forandre den. Selv om man ofte må ofre noe. Man må kanskje kvitte seg med dårlige venner, men hovedsakelig må man jobbe med seg selv. Innse de gode kvalitetene man har. Stole på seg selv. Det er vanskelig. Dritvanskelig. Men det går. Og om et menneske til skjønner det, skal jeg være ganske fornøyd med hva jeg har oppnådd her i livet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
