Endelig:D

De som har vært på middag hos meg har sikkert registrert min frustrasjon over en komfyr som ikke engang klarte å steke seg gjennom Grandiosapizza. Men etter litt ringing og skriving sto det en helt ny en og venta på meg når jeg kom hjem i dag:D
Alle lekser ble satt på hold for den måtte jo testes ut. Resultatet ser dere under:

En liten solskinnshistorie i regnværet

I går når jeg var på jobb (jeg har fått meg jobb på Prix på øya) så satt jeg i kassa da en gutt på 11-12 år kommer bort. Han skal kjøpe 5 eller 6 kartonger med melk. Jeg sier hvor mye det blir, og så stikker han handa i lomma og løfter opp en drøss med småpenger som han legger på båndet. Etter en gjennomtelling viser det seg at han mangler 5-6 kroner. Gutten blir skikkelig fortvila, og jeg skal akkurat til å si at det sikkert går bra når mannen bak i køen bryter inn.
"Hvor mye er det han mangler?" spør han. "Bare noen kroner" sier jeg. Og så tar mannen fram lommeboka og fisker opp de manglende myntene og gir til gutten.

"Gutten må jo få i seg nok melk når han er i voksefasen" blinker mannen til meg når gutten har gått:)

Bare masse tanker (igjen). Unødvendig å lese. Vent heller på neste innlegg

Kanskje det er følelsen av å ikke strekke til? Av at man aldri når helt opp, langt nok eller gjør ting godt nok? Eller kanskje det rett og slett er ensomhet. Ikke fordi man er ensom, men fordi noe mangler... Et eller annet i livet som ikke har truffet meg ennå. Det kom helt plutselig i stad. På vei hjem fra trening. Det er litt merkelig, for jeg er den eneste som skal mot Ila mens alle de andre går sammen den andre veien. Så lite skal det altså til... Og jeg som tenker at jeg er en sterk person mens jeg egentlig er svak og redd. Redd for å eksponere meg selv. For å være sårbar og å dele følelsene mine. Ikke nødvendigvis disse følelsene, men de som virkelig betyr noe. Kjærlighet og de innerste tankene mine. Av og til tror jeg man har godt av å dele dem med noen, og av og til gjør jeg det. Jeg kjenner jeg blir glad når jeg tenker på de som står meg nærmest. Jeg kan for eksempel danne ord med forbokstavene til noen av dem: "TASS" eller "STAS" eller "SATS". Også kan jeg putte inn flere navn. TOAST-ÅS kanskje? jeg veit ikke helt hva det er da, men ser for meg et berg av toast.


Det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om i dag da. Det jeg skulle skrive om var ansvar, engasjement.. og kanskje litt om tid, for tid har blitt en veldig stor del av hverdagen min rett og slett fordi det er så lite av den.

I fjor når jeg gikk på forkurs lovte jeg meg selv at neste år skulle jeg engasjere meg mer. Som en start sendte jeg melding til arrangørene av Handball Em 08 og sa jeg kunne være frivillig der hvis jeg fremdeles bodde i Trondheim. Det gjør jeg jo så jeg var på første infomøtet denne uka. Jeg ser nå at det kommer til å ta opp veldig mye tid, men jeg gleder meg allikevel.

Iallefall: Så begynte skolen og jeg holdt løftet til meg selv og meldte meg som tillitsvalgt i klassen. Et verv jeg fikk. Som tillitsvalgt blir man automatisk medlem i noe som heter SPU også. På skolen har vi noe som heter SU (studentutvalget) og der har jeg blitt valgt inn som representant for min linje. I dag var jeg på SUmøte. Det var kjempemoro selv om 3 timer med møte ble litt vel lenge. Bruker heldigvis ikke være så lenge da. I dag var det iallefall valg, men jeg har jo null tid fra før og valgte å ikke stille til noe. Helt til det plutselig kom opp noe som het avdelingsstyre eller no. Det hørtes iallefall kjempegøy ut, og jeg har blitt vara der. Og så har jeg skaffa meg jobb da sånn at jeg skal få råd til å dra til London i jula og jeg har Frekvens da:)

Problemet har jo i det siste blitt skole og sosialt. Eller kanskje mest skole siden motivasjonen har vært så laber. Jeg henger alltid litt etter der.. Det sosiale går egentlig rimelig greit. Det er bare det at alt må planlegges så sjukt. Jeg skal for eksempel på kino med ei i klassen om 3 uker... Hvis filmen fremdeles går da. Og så er det trening da. Jeg trener jo fast fotball med jentene hver torsdag. I tillegg til dette har jeg nå 2 personer jeg skal klatre med uavhengig av hverandre, og jeg og Marie skal spille squash. Dette er sånne ting man bare må ta seg tid til, for det er så utrolig moro og man får så mye ut av det. Gleder meg som en liten unge til disse tingene.

Nå har jeg egentlig glemt av litt av poenget mitt. Tror den orginale ideen var å fortelle at jeg har begynt å engasjere meg... Men nå har det jo bare blitt masse tanker igjen. Lurer på om jeg kanskej må opprette en egen tankeblogg sånn at dere som er innom i ny og ne faktisk får noe fornuftig å lese:P

Mine alias

Selvfølgelig tar man imot en utfordring;)

------------------------------------------------------------

YOUR ROCK STAR NAME: (first pet & current car):
Rasmus Corsa

YOUR GANGSTA NAME: (fav ice cream flavor, favorite cookie):
ChocolateChocolateCoocie (Evt ChocolateBrownie)

YOUR "FLY Guy/Girl" NAME: (first initial of first name, first three letters of your last name):
Keli

YOUR DETECTIVE NAME: (favorite color, favorite animal):
Green Tiger

YOUR SOAP OPERA NAME: (middle name, city where you were born)
X Bodø

YOUR STAR WARS NAME: (the first 3 letters of your last name, first 2 letters of your first)
Elike

SUPERHERO NAME: (2nd favorite color, favorite drink put "The" first):
The blue water

STRIPPER NAME: (the name of your favorite perfume/cologne, favorite candy)
AmorAmor-Chocolate

WITNESS PROTECTION NAME: (mother's & father's middle names )
Norun Jentine X

Dette er liksom ikke dagen..

Ostehøvelen min er fremdeles sporløst borte. Jeg har mista blyanten min, har et tonn med lekser og jeg skal jobbe i dag. Jeg kjenner at jeg ikke har energi til å engasjerere meg i noen av sakene. Jeg vil hjem og sove!

Men til noe annet. På uforklarlig vis har jeg meldt meg som frivillig under handball EM for menn i januar, og i går var første infomøte. Selv om det kommer til å ta masse tid og energi må jeg si jeg gleder meg! Tror det kommer til å bli utrolig spennende:)

bedrer seg, bedrer seg. Kanskje trenden er iferd med å snu og humøret blir bedre... Jegkrysser fingre og tær iallefall:)

Motivasjon, hvor er du????

Togmannen

”Hold nå kjeft. Det er en time igjen til Trondheim. Kan du ikke være stille en liten time?” Togmannen kjefter på høylydt på en av mennene som sitter over gangen. Togmannen prater fort, han banner på norsk, engelsk, svensk og tysk, han prater høyt og ikke minst; han prater mye. Veldig mye. Det blir pinlig stille i noen sekunder før han gliser. ”Du ble vel ikke sur for det der?”

Togmannen flørter masse med damen ved siden av seg. Han sjekker henne opp ved å ha et bananskall på hodet og ved å rope til konduktøren at det ikke gjør noe at hun drikker vin i vognen. Hun har jo tross alt bare drukket et glass. Selv drikker han vin fra en fantaflaske. I morgen skal han møte en ambassadør og diskutere olje. For det jobber han med nemlig!

Togmannens føtter lukter vondt. Dette kan han bevise ved å tvinge alle rundt seg til å lukte i skoene hans. Han later som om han er flyvertinne. Han stiller seg opp i vognen og leder oss høylydt gjennom sikkerhetsprosedyrene. Når toget slakker ned har han selvfølgelig nedtelling. Fra 3 min og ned til vi står stille. Idet toget har stoppet synger han ”Mrs Robinson”.

Togmannen mener stoppet på Heimdal vil være langt nok til å ta en røykepause. Det er det ikke. Men han gjør et tappert forsøk.

Togmannen bor i Trondheim. Jeg skal styre langt unna neste gang jeg ser han.

Jeg er forelsket og har fått "mine" utkårede

Jeg er kresen. Sånn generelt egentlig. Jeg vil ikke si jeg er plagsomt kresen (Selv om noen mener at dette med å ikke spise smågodt er unødvendig)
Men dette gjelder litt når det kommer til klær og. Jeg vet aldri hva jeg egentlig er ute etter. Jeg bare går rundt og titter og tenker "nei, nei nei, og neeeeeei!" Og så plutselig ser jeg det: Det perfekte plagget!

Jeg er hjemme i helga. Hos mammaen min:) Det er så utrolig godt det. Å bare bli skjemt bort et par dager. Iallefall; Når jeg kommer hjem, så drar jeg og mamma til byen, og da foregår stort sett nesten det samme som beskrevet ovenfor. Mamma viser meg et plagg; jeg titter på det og sier "nei". Og sånn tusler vi rundt og finner alle plaggene jeg ikke vil ha.
I dag skulle vi kjøpe sko. Etter 5-6 skobutikker med "nei, nei og neeei" hadde vi egentlig gitt opp. Men så stoppet vi tilfeldigvis innom en klesbutikk der brodern visstnok bruker å kjøpe klær, og det var der jeg så de! De perfekte skoene!! Jeg ble hodestups forelsket og valgte å overse det faktum at jeg hverken hadde råd til de eller trengte sommersko:D

Så for å gjøre en kort historie enda kortere: Nå er jeg den lykkelige eier av disse ( i brun, men jeg fant ikke bilde) vakre skapningene!

Å leke med maten... Eller ikke

Jeg har så lyst til å skrive noe positivt. Noe moro. Kanskje legge ut om at jeg lekte med maten i går. I sikkert en halv time lekte jeg med røra. Helt til det ikke var noen klumper igjen å leke med. Så spiste jeg kake... helt uten klumper.

Jeg er nesten aldri alene lenger. Det gjør ingenting. Det er godt å ha gode venner. Særlig dere som står meg nærmest. Som jeg kan tulle med, gjøre teite ting med eller bare være stille med. Det siste er av og til det beste. Bare sette på en film og la tankene vandre...

Det er et ord jeg liker: Nostalgi. Jeg tror kanskje jeg er litt nostalgisk av og til. Drømmer meg tilbake til tider uten vanskeligheter eller problemer. Den gangen jeg var ung og uskyldig og enda ikke hadde sett vonde ting. Men den gangen visste jeg ikke hva bra musikk var. Hvordan god musikk kan røre deg, eller hvordan det er å gråte til en film. Jeg kjente ikke forelskelse eller misunnelse og hvor godt de kan henge sammen. Og dette er ting jeg ikke ville vært foruten. Selv om en del av de gjør vondt.

Mp3-spilleren min står på nå. Den står alltid på shuffle sånn at jeg ikke vet hvilke sanger jeg har i vente. Men jeg håper at "mannen i den vita hatten" kommer snart. Jeg har et par-100 sanger på spilleren, så sjansen er liten.. Men jeg blir desto gladere når den plutselig starter.

Jeg leste bloggen til Marie her om dagen. Det var første gang jeg hadde vært inne på den. Det var skrevet om meg.. Det hadde aldri falt meg inn at det kunne stå noe om meg der. Men det føltes godt. At det sto noe om meg ennå sjansen for at jeg kom til å lese det var svært liten.

Av og til skremmer det meg å fortelle ting om meg selv. Ting som gjør at andre kan se gjennom meg. Jeg lurer på hvor mange som egentlig kjenner meg. Som vet hva jeg tenker. Her om dagen fortalte jeg Synnøve noe som hadde skjedd for et halvt år siden. Hun spurte hvorfor jeg ikke hadde sagt noe før. Jeg hadde ikke noe svar.

Jeg er enda litt usikker på om dette innlegget kommer til å bli lagt ut. Kanskje jeg bare skriver at jeg lekte med maten i går.

Akkurat nå

Det er merkelig egentlig, hvor fort følelser forandrer seg. Fra dag til dag er humøret kjempebra eller sugent dårlig. Og av og til må man ta valg som ikke er så lette. Der det vanskelige er å bare i det hele tatt ta et valg og ikke utsette ting. Jeg vil helst utsette valgene mine, men desverre påvirker de flere enn meg så det kan jeg ikke.
Noen ganger slutter jeg å tenke. Setter hjernen på pause og velger å ignorere hva som er rett og galt. Det er gjerne da jeg gjør dumme ting. Ting jeg angrer på i ettertid. Greia er vel egentlig at jeg står i et veiskille, og jeg kan velge noe bra.. Noe virkelig bra. Eller jeg kan ta sjansen på noe usikkert. Og dumme meg velger alltid det usikre. Det som er vanskelig og tungvint. Det jeg må kjempe for og som jeg alltid mister. Kanske bare det bra rett og slett er for enkelt. At det ikke krever noe av meg og at jeg trenger å bli utfordret.. Ikke veit jeg egentlig... Dette er jo tross alt bare tanker

Rebusløpet

I går arrangerte HiST det årlige rebusløpet. Egentlig hadde jeg ingen planer om å bli med, men i et ubesluttsomt øyeblikk meldte jeg meg på kjellerlaget. Vi kledde oss ut som labpirater siden halve laget var kjemifolk og fordi vi fant så kule sverd på leketøysbutikken:P


Også de på postene vi besøkte hadde kledd seg ut. Her er vi sammen med ballerinaene. På posten deres skulle vi lage en synkron ballettforestilling til musikk fra Nøtteknekkeren. Vi fikk forresten ekstra bonus fordi vi kidnappet 2 personer som de kunne danse rundt.


Her er vi sammen med sukkerspinnene:

Etter musikkposten fikk jeg nye pupper av av Dolly Parton. Skikkelige ballonger! Og når vi kom til Norgeshistorien og skulle døpes hadde puppene mine gjort så inntrykk på presten at.. ehhm.. ja, jeg ble ikke blaut i hodet iallefall.
Sånn så de andre ut når de døptes:

Meg:


Etterpå samla vi oss på Kjelleren for å le av hverandres kostymer og kåre vinnere.

Prioritering

I dag skulle jeg være flink. Gjøre lekser og nørde. Men så fikk jeg plutselig melding av en som jeg gikk på folkehøyskole med, om jeg ville være med på kafè, så da takka jeg ja til det istedenfor (Noe som vil si at jeg må gjøre lekser nå, men jeg velger å blogge isteden)

Så vi møttes på Choco Boco i stad.. Satt og prata litt og catcha opp alt som hadde skjedd siden sist. Så fant vi ut av vi skulle på Fretex. Fantastisk moro. Han prøvde masse tøs-klær. Altså korte kjoler, høye støvletter, pelskåper osv. Til slutt endte han med en dritkul (og kjempetight) vest og sløyfe:) (Det kommer bilder av han dersom han godkjenner de;)

Jeg derimot fant lykken på H&M i herreavdelinga. Sjekk den digge pysjbuksa her:
Jeg kommer til å bruke den til hverdags og, for den er -for- digg!


Vi fant også ut at jeg hadde gjort meg som overlegen sossedame



og at forskjellig øyenskygge på hvert øye kanskje
ikke er heeelt min greie:POg til de som ikke har sett hva det vil si å gi ALT ennå... Sånn ser man ut da:

Nye opplevelser

Hadde min første andakt i dag. Føles litt merkelig siden jeg aldri har hatt lyst til å holde andakt før. Men nå var det liksom som om jeg -måtte- fortelle. Ikke det at jeg verken hadde så mye poeng eller kloke ord, men det var godt å få ut det jeg hadde på hjertet:)

Så var jeg og overnatta hos Synnøve i natt og vi ble liggende å prate til langt uttpå morran. Dette har resultert i at jeg til sammen har fått ca 8 timers søvn i helga, så nå skal det bli sjuuukt godt å legge seg:D

Btw.. Bingo på onsdagen anyone??:)