Noen ganger slutter jeg å tenke. Setter hjernen på pause og velger å ignorere hva som er rett og galt. Det er gjerne da jeg gjør dumme ting. Ting jeg angrer på i ettertid. Greia er vel egentlig at jeg står i et veiskille, og jeg kan velge noe bra.. Noe virkelig bra. Eller jeg kan ta sjansen på noe usikkert. Og dumme meg velger alltid det usikre. Det som er vanskelig og tungvint. Det jeg må kjempe for og som jeg alltid mister. Kanske bare det bra rett og slett er for enkelt. At det ikke krever noe av meg og at jeg trenger å bli utfordret.. Ikke veit jeg egentlig... Dette er jo tross alt bare tanker

og på en dag kan humøret gå fra å være best - værst, og omvendt.
SvarSlettMen men.. thats life =)
(og btw. du er en person jeg ser på som en veldig gla´ person.. ekke ofte du er sur/sint nej =) )